Bjørn ble bråvoksen da han som 15-åring gikk om bord i D/S Viggo Hansteen
I denne podcasten deler 86-åringen noen av sine opplevelser som førstereisgutt tidlig på 1950-tallet
Den vitale 86-åringen synes også det er trist at livet på sjøen ofte ble omtalt og oppfattet som «drikking og fyll».
– Vi fikk mye ansvar om bord og måtte lære oss ny kunnskap. Selv ble jeg messegutt i mannskapsmessa – kanskje den verste oppgaven av dem alle. Da var det aldri fri, men arbeid fra klokka 06 til 18 både hverdager og i helgene. Og kom du deg ikke opp i rett tid, vanket det ei øse med kaldt vann i fjeset, sier Lie.
Han er likevel fascinert av hvor mye de lærte og hvor godt ivaretatt unggutta ble av de eldre om bord i båten.
– Husk; den som var skipper om bord hadde også en gang vært dekksgutt. Du måtte gå gradene og fikk stadig mer ansvar undervegs, sier Lie.
I løpet av sine totalt seks år på sjøen, besøkte Lie store deler av verden – steder som andre namdalinger bare kunne drømme om på den tida.
– I åra etter folkeskolen og fram til jeg ble gammel nok til å dra til sjøs, var jeg gjeter i Namsskogan. Da jeg dro tilbake dit på besøk etter første tur på sjøen, og fortalte kjentfolk der om hva jeg hadde opplevd, gjorde de store øyne. Noen av dem hadde aldri vært utenfor Namdalen – og trodde vel knapt nok det var sant da jeg fortalte om New Zealand, Hawaii, Honolulu, London og California, sier Lie.